VHS Motorsport

Rallycross i Norge

Rallycross er en bilsportgren med stor oppslutning i Norge og hvor vi også har med mange dyktige førere internasjonalt. I år har den Internasjonale Bilorganisasjonen (FIA) for første gang etablert et verdensmesterskap i rallycross som går over tolv runder i like mange land fra mai til november.

Rallycross ble funnet opp i England i 1967, av en fjernsynsprodusent for ITV som ønsket en publikumsvennlig motorsport å vise på TV. I løpet av kort tid ble det svært populært og etter noen få år fant rallycross veien til kontinentet, og så til Skandinavia.

I 1976 ble rallycross offisielt innlemmet og regulert av FIA og det første europeiske mesterskapet ble holdt. Det har vært en sterk sport for både Norge, Sverige og Finland helt siden starten. Fra begynnelsen markerte Norge seg med sterke prestasjoner fra både Martin Schanche og Per Engseth.

I de senere årene har reglene endret seg noe og rallycross EM kjøres nå i tre ulike divisjoner. Dette har vært med på å gi mer mangfold og førere fra flere land enn tidligere er nå med på å markere seg på pallen.

Mye av underholdningsverdien ved rallycross kommer fra at det kjøres på bane med blandet underlag, hvor en viss del må bestå av fast dekke som for eksempel asfalt eller betong. Resten av banen skal bestå av grus eller gress eller sand. Det finnes flere rallycross baner i Norge og for å konkurrere må man være med i en lokal motorklubb og ta hastighetstrenings-kurs, både teori og praksis.

Det kjøres i Norge tre ulike klasser, både rallycross nasjonal og rallycross supernasjonal, i tillegg til den internasjonale 1. divisjon. I klassen for rallycross nasjonal er det rimeligst å delta, og det er derfor her de fleste førerne som ønsker å «rykke opp» etter å kjørt bilcross først havner. Reglementet er ikke så veldig forskjellig fra klassen supernasjonal men blant annet er det i nasjonal ikke lov med turboladere. Typen dekk man kan bruke er også begrenset.

I rallycross nasjonal er det to klasser, en for biler med motorer under 2400 ccm, og en for biler over 2400 ccm. I supernasjonal gruppen er det tre ulike klasser i tillegg til en for junior førere.

I første divisjon konkurreres det på høyeste nivå, og her er bilene noen skikkelige kraftapparater. Det er som vanlig her det ligger mest prestisje.